tirsdag 27. januar 2015

Om skriftsspråket vårt

Ivar Aasen har skrive teksten Om Skriftsspråket Vårt, der han får fram sine synspunkter for korleis skriftsspråket vårt burde vera.

Det første synspunktet han kjem med er at sidan landet no er fritt og sjølvstendig, må me bruke eit sjølvstendig og nasjonalt språk, då dette er eit av dei fremste kjennemerka på ein nasjon.
Han uttaler seg også om at det ville vera lettare å tilgi oss for å mot det svenske språket enn det danske. Aasen slår fast at me uansett ikkje treng å søkje ut over landegrensene etter eit språk. Først burde me leite i våre eigne gløymsler og sjå til kva me sjølv eigde før me byrja å låne av andre.

Aasen speler på følelsane til lesaren då han fortel korleis språket vårt blei krenkt og gjort til latter i håp om å få "rense språket". Han stiller oss då spørsmålet: "Skal vi då, tenkte eg, gi slepp på denne verdfulle skatten frå fortida, som forfedrane våre gjennom all sin motgang truleg har teke vare på og overlevert til oss som ein heilag arv?" Ved å tilsette mye av disse "flotte" ordene overdriver Aasen kanskje også denne påstanden sterkt.

Å innvende ein språkreformasjon vil kunne ta til og med heile århundre å gjennomføre. Sidan Norge blei gjort fritt og sjølvstendig sjølv, og som enno har holdt på det "rette" folkemålet, meine Aasen at dette ikkje kan gjelde vårt land. Det er viktig at språket formast slik at alle innfødde forstår det, understreker han. Ein burde dermed unngå alle ord og vendingar som berre blir nytta somme stader i landet.

Aasen argumenterer mot påstanden om at språket vårt vil bli for simpelt og enkelt. Han meiner at me alle først og fremst ønsker eit språk som alle kan ta del i utan vanskar. I tillegg rådar han oss til å leggje fordammane til side og ikkje skjemmast av å bruke vårt eige talemål.



Kjelder:

http://www.aasentunet.no/filestore/Ivar_Aasen-tunet/Ivar_Aasen/Dikt_og_verk/Sentrale_verk/647F60E05F51498793A5E79EAE72EDB5.pdf

https://www.google.no/search?q=ivar+aasen&biw=1821&bih=889&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=gn3HVMmcDe-U7QbdtYDgBQ&sqi=2&ved=0CAYQ_AUoAQ&dpr=0.75#imgdii=_&imgrc=rOd8q5vAHZlXFM%253A%3B-n9YI2-E8pE-SM%3Bhttp%253A%252F%252Fgodtiglasset.files.wordpress.com%252F2012%252F05%252F454659.jpeg%3Bhttp%253A%252F%252Fgodtiglasset.com%252Ftag%252Fivar-aasen%252F%3B250%3B286

søndag 25. januar 2015

Je suis Charlie

FNs Menneskerettighetserklæring, art.19.
"Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet.
Denne rett omfatter frihet til å ha meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og idéer gjennom ethvert meddelelsesmiddel, og uavhengig av grenser."

Ytringsrfriheten er blitt sett på som en menneskerettighet siden opplysningstiden. Altså allerede helt tilbake til 1700-tallet. Likevel har den stått sterkere i noen samfunn fremfor andre, og også variert med tiden. Vi ser ut fra FNs Menneskerettighetsærklæring at ytringsfriheten gir menneske stor mulighet til å ytre sine meninger. Dette har ikke bare fordeler. Vi har opp gjennom tidene sett hvilke konsekvenser ytringsfriheten har ført til. 

Vi får blant annet høre om bloggeren og trebarnsfaren Raif Badawi som i fjor ble dømt til ti års fengsel og 1000 piskeslag over 20 uker etter å ha "fornærmet Islam". Han er grunnleggeren av en nettside ved navn "Frie Saudi-Arabiske liberale". Denne nettsiden er et forum for offentlig debatt, men ble sett på som en stor trussel mot sikkerheten i landet. 

Fortjener en mann 10 000 piskeslag for å ytre sin mening? Burde det ikke være positivt at vi engasjerer oss overfor saker i samfunnet? Skal vi straffes for å ha en mening?

I den siste tiden har det vært mye medieoppslag om "Je suis Charlie". (Jeg er Charlie) Magasinet Charlie Hebdo har flere ganger provosert muslimer ved å trykke karikaturtegninger av profeten Muhammad, trass i flere trusler. Tolv personer, deriblant sjefredaktøren av magasinet ble skutt av terrorister som følge av dette.

Personlig mener jeg at en skal få ha sine egne meninger. Det at vi mennesker er forskjellige er positivt på mange områder. Ytringsfrihet har blant annet stimulert til at folk lettere kan kjempe for sine rettigheter. Det fører også til enda mer debatter og dialoger der en også kan lære av hverandre og kanskje se saker fra litt andre sider.
Det er selvsagt begrenset hvor mye en skal ytre seg. Ingen har glede av å fornærme andre for sin væremåte og kultur. Når det kommer til Chalie saken er det i utgangspunktet unødvendig å fornærme andre sin religion ved å lage karikaturtegningene av Muhammad. Mens på andre siden er det heller ikke greitt å utføre terror tilbake som hevn. Dermed mener jeg at det bør fins en mellomting av i hvor stor grad ytringsfriheten skal gå. 
Ungdom med teip foran munnen

Kilder:

https://snl.no/ytringsfrihet
http://www.dagbladet.no/2015/01/10/nyheter/utenriks/politikk/samfunn/37112415/
http://vimeo.com/21403775

onsdag 7. januar 2015

Nyttårstale

Jeg skal nå analysere nyttårstalen til Erna Solberg.

Nyttårstalen til Erna Solberg har en målgruppe som brer seg over hele Norge. Dette gjør at hun bør ta hensyn til hele befolkningen i talen sin. Dette synes jeg hun har klart utmerket. Hun er innom mange viktige saker og momenter som gjør at hun treffer de aller fleste i målgruppen sin.

Hun har en passende begynnelse på talen ved at hun forteller hvordan vi mennesker er til for hverandre. Hvordan vi som individer kan bidra til noe positivt både lokalt og internasjonalt. Deretter blir hun mer konkret og nevner mennesker som har gjort en betydelig handling i året som har vært. Legen Silje Michaelsen blir som et forbilde for oss og vi kan bli inspirert av henne. Erna viser hvordan et enkeltmenneske kan gjøre en forskjell.

Jeg liker spesielt hvordan hun starter talen ved å se tilbake på hvordan året 2014 har vært. Hvordan hun ser på hva vi kan lære fra året som har vært, og dermed planlegge det nye året.

Hun tar også opp andre viktige og sentrale saker i vårt samfunn. Blant annet hvordan vi skal bekjempe mobbing og fattigdom. Hun kommer også innpå det internasjonale problemet med kreft, og hvordan vi jobber for å kunne redde enda flere. Dette er viktige saker der det alltid vil være forbedringspotensiale, og hvor vi alle kan være med å bidra.

Oljen er den viktigste næringen i dagens samfunn. Erna hevder at oljeaktiviteten nå har nådd toppen og at den ikke lenger vil være motoren bak landets økonomiske vekst. Hun løfter blikket fremover og hevder at nye næringer må løfte landet vårt videre. Derfor skal vi i det nye året satse enda mer på forskning, innovasjon og kunnskap.

Samtidig som hun satser på  nye næringer i det kommende året, har hun også lagt vekt på at vi skal bli enda mer miljøbevisste. Vi ønsker å begrense den globale oppvarmingen, og vi ønsker å bidra globalt. Derfor er Norge blitt den ledende i arbeidet om å verne regnskogen. Problemet med global oppvarming er et av de største krisene vi står overfor. Det er livsviktig at vi handler. Derfor synes jeg det er flott at hun tar opp dette temaet. Vi er nødt til å bli enda mer miljøbevisste enn vi er i dag.

Vi nordmenn ønsker også å hjelpe til globalt på andre områder, hevder Erna. Vi har soldater i utenlandstjenesten og medarbeidere i humanitære organisasjoner. Etter at Erna har nevnt de områder vi kunne bli bedre på, understreker hun i etterkant også hva vi allerede har gjort og skal fortsette med for å skape en bedre verden for alle.

Mot slutten av talen henvender hun seg spesielt mot kongefamilien. I denne delen av teksten synes jeg at hun ble litt for høytidelig. Språket hennes ble litt overdrevet i denne sammenhengen og den overdrevne respekten folket hadde til dem ble litt mye. Dette kan oppfattes som litt "smisk", kanskje spesielt siden hun ikke nevnte sine medarbeidere som også gjør et viktig arbeid.

Språket i resten av talen synes jeg er bra. Hun bruker "pene", avanserte ord gjennom hele talen. Ord og setninger vi kanskje ikke bruker til hverdags. Likevel bruker hun språket på en måte som gjør at vi alle vil forstå innholdet, uavhengig av alder og kunnskap.

I talen hennes er hun pent kledd og sminket. Hun står inne i en ryddig stue pyntet med blomster og levende flammer. Jeg liker spesielt at det er tatt med et juletre i bakgrunnen, som gir oss litt ekstra julestemning. Dette gjør at vi føler oss litt mer hjemme, og talen blir litt mer personlig. Det blir variert hvordan hun blir filmet. Dette gjør det også mer spennende når det varierer med nærbilde, sidebilde osv. Hun står høytidelig og snakker sent og tydelig. Til sammen gjør dette at det blir enkelt å følge med. Jeg har ikke hørt noen av de tidligere nyttårstalene, dermed har jeg ingen andre lignende taler å sammenligne denne med. Likevel vil jeg si alt i alt at dette er en god tale.